Betegnelsen hornskjemaker viser til prosessen hvor noe lages eller skapes, på samme måte som seilmaker, urmaker og skomaker utøver sitt yrke. Før i tiden lagde hornskjemakeren hovedsakelig skjeer og andre bruksting av horn, men jeg vil utfordre både hornet som materiale og meg selv som hornskjemaker til å gå nye veier. Jeg vil lage hornprodukter i tiden, men holde fast i den opprinnelige betegnelsen hornskjemaker – selv om det lages få skjeer i Háttatal.

 
frontpage_large-NORSK.jpg

 

For mer enn 20 år siden dro jeg fra Danmark til Norge og forelsket meg ganske omgående i naturen, kulturen og ikke minst i en nordmann. Så her ble jeg. Hele tiden har fasinasjonen for kulturhistorie og tradisjon vært del av min hverdag. Med min faglige bakgrunn i arkeologi gir det god mening å ta utgangspunkt i materialet horn, som ble mye brukt i forhistorisk tid.

Sammen med nordmannen kjøpte jeg for ti år siden et gårdsbruk fra 1750-tallet med stabbur, gamle vinduer og historie i veggene. I yttergangen var det montert kuhorn til å henge fra seg uteplagg. Hornene fra yttergangen – og noen flere som jeg fant på låven - har jeg spart på, og en dag skal jeg lage noe virkelig kult av dem!

Jeg trives på Sørlandet i landlige omgivelser og har innredet eget verksted på øvre loft. Her utnytter jeg kreativiteten som min venstrehendthet påstås å medføre. I tillegg til interessen for de gamle hornene har jeg en svakhet for sølv, og kombinerer derfor gjerne horn med dette edle metallet – og andre materialer..

Jeg er med stor sannsynlighet landets eneste hornskjemaker. Ja, det er ikke sikkert det noen gang har vært hornskjemakere på heltid i Norge! Historiske kilder forteller at det var vanlig å produsere sine egne hornskjeer på kjøkkenet eller i eldhuset når man trengte nye.

I min danske hjemstavn ligger Hornvarefabrikken, den eneste danske bedriften som tar vare på hornets tradisjoner. Der fikk jeg min opplæring, der satte fornemmelsen for horn seg i fingrene, og der lukter det handlingsbåren kunnskap langt vei! Kulturbærerne på Hornvarefabrikken har med stor tålmodighet sluppet meg inn i et fantastisk håndverk.

Jeg liker å designe smykker som overrasker, som er litt ute av fokus og skaper undring. Flere av smykkene mine har innsiden ut – forstått slik at den synlige overflaten opprinnelig har vært hornets innside. Slik utnytter jeg forskjellene i indre og ytre mønstre og farger.


Til sist må jeg nevne Peder Lykke, en fattig husmann som vokste opp på min fødegård i Vest-Jylland. Peder brukte deler av den kalde, mørke vinteren på å lage hornskjeer. Som flere andre husmenn i Nees hadde han innredet et eget Skekammer hvor han i løpet av vinteren laget skjeer for videresalg. Slik spedde man på den magre husmannsinntekten ute på heden.

PederLykke.jpg

På 1880-tallet skrev han dagbok, én til to setninger av gangen om hverdagens hendelser. Jeg holder også av hverdagen, og liker Peders korte, beskrivende stil. 11. mars 1888 skriver han:

Blev færdig med at pudse 4 Dusin Skeer (48 stykker) af 10 horn, fik for Skeerne 8 K 50 øre.

På samme dato ett år tidligere skrev har denne ene setningen:

Pudsede Skeer blev færdig med 12 Dusin (144 stykker) – 96 øre

Nå har jeg besluttet å videreføre Peder Lykkes og de andre hornskjemakernes kunnskaper. I tillegg følger jeg Peders litterære eksempel og skriver en enkel, kortfattet dagbok fra Háttatal om hverdagens gjøremål.